B  I  B  L  I  O  T  H  E  C  A    A  U  G  U  S  T  A  N  A
           
  Ignats Bernshteyn
1836 - 1909
     
   


H a k d o m e

f u n   A n d r e y   B r e d s t e i n

____________________________________________________


     Yeder loshn iz a natirlekher rezultat un direkte opshpiglung fun undzer lebn. Di struktur fun der mentshlekher shprakh aleyn antshprekht der lebns-filartikayt: ale leksishe, gramatishe un fonetishe variatsies (tsuzamen mit a gantsn skhum stiln) makhn es meglekh far a redner er zol konen onrufn farsheydene zakhn un dershaynungen mit farsheydene verter, ophengik fun di umshtandn; un derbay tsefaln zey nit af di bazundere hentshke-leshoynes, nor farblaybn di glaykhbarekhtikte elementn fun der algemeyner mozaik.
     A shprakh, oyb ir vilt, hot dem kerper mit der neshome un nor der toyt aleyn iz bekoyekh ibertsuraysn di farbindung tsvishn zey... Afile ven der gayst flit aruf in himl arayn un vert farzunken in ganeydn, yogn im nokh vi a shotn zayne eygene blut un fleysh, vos gebn amol a grebts un amol a fortz. Ot grod dos sheydt di lebedike shprakhn fun di toyte, un makhmes dem zaynen di verter nit keyn gute ober shlekhte. Az zey hobn oysgehaltn di mature-ekzamens un vern breyt banutst in tog-teglekhn lebn, hobn dan di greste shprakh-natshalnikes keyn shlite af zey. Di dozike verter zaynen real, vor un zey fodern fun di mentshn oyb nisht keyn derekh-erets, to khotsh a bisl ufmerkzamkayt. Far a filolog heyst dos oysforshn un derlernen.
     Aza iz undzer shtelung. Far di bliendike leshoynes iz zi efsher nisht mer vi banalitet, ober benegeye tsu yidish-loshn bakumt zi bazundere aktuelkayt, un es makht mikh tun vos ikh tu.
     Bam sof fun 20-tn yorhundert hot zikh di yidishe shprakh arumgezen in a shvern matsev: di kalemutne khvalies fun anumltikn khurbn zaynen shoyn tsugetrotn biz tsu dem haldz, a bisl hekher - un es vet undz blaybn gornisht akhuts bikher... Keyner veyst nit ven di sho fun rotsn vet kumen un di vasern veln optretn, nor mir gloybn az shpeter tsi frier vet es zikher geshen, un me vet dan di kerner di farbahaltene af der erd varfn, un di shprotsungen veln zikh yaven, un alts vet geyn zikh vi geveynlekh. Der same iker iz di-o kerner optsuhitn. Di ufgabe derfar bashteyt nisht nor in farhitn un ibergebn yidish tsu di shpeterdike doyres. Me darf koydem kol farhitn dem struktur fun der shprakh, ire shatirungen un nyuansn, filartikayt un oytsres. Es vet keynmol nit shatn di goldene verk fun barimte klasiker oyb me shtelt bishkheynes af der zelber politse a por shund-romanen. Farkert, di eynikayt fun bilike tintler un emese maysters blozt dokh arayn in literatur a lebedikn gayst; zey zaynen biz gor neytik eyner dem andern.
     In heskem mit oybndermonte meynungen shtel ikh aykh for di "Oysgelasene un grobe shprikhverter", gezamlt fun bavustn folklorist un groyser bal-tsdoke Yitskhok (Ignats) Bernstein. Di dozike shprikhverter zaynen aroys fun druk als manuskript u"n "Erotica et Rustica" in 1908 un fun demlt on hot men zey vider aroysgegebn tsvey mol. Di ershte oysgabe iz bashtanen funem yidishn tekst, lataynisher transliteratsie (voliner dialekt) un bamerkungen af yidish un af daytsh. Kedey tsu shporn a bisl plats af mayn zaytl, hob ikh durkhgelozt ale bamerkungen; oyb ir vilt zikh tsu bakenen mit zey, ken ikh aykh dos aroysshikn. Ikh muz ober visn di numern fun shprikhverter.
     Di reshime iz, farshteyt zikh, nit keyn fule, ober mit ayer hilf kon men zi shtark farbreytern! Di bamerkungen un forshlogn megt ir opshikn glaykh af mayn elektronishn adres anbredstein@glas.apc.org