BIBLIOTHECA AUGUSTANA

 

Dovid Edelshtat

1866 - 1892

 

ayntselne lider

 

in kamf (1889)

der shnayder (1889)

a shtikele broyt (1889)

der veker (1889)

tsvey dikhter (1890)

der yidisher proletar (1890)

zu di arbeter-froyen (1891)

 

_______________________________________________________________________

 

 

 

in kamf

1889   kval

 

mir vern gehast un getribn,

mir vern geplogt un farfolgt;

un alts nor derfar vayl mir libn

dos oreme shmaktnde folk.

 

mir vern dershosn, gehangen,

men roybt undz dos lebn un rekht;

derfar vayl emes farlangen

un frayhayt far oreme knekht.

 

shmidt undz in ayzerne keytn,

vi blutike khayes undz rayst;

ir kent undzer kerper nor teytn

nor keyn mol undzer heylikn gayst.

 

ir kent undz dermordn, tiranen,

naye kemfer vet brengen di tsayt;

un mir kemfn, mir kemfn biz vanen

di gantse velt vet vern bafrayt.

 

 

der shnayder

1889   kval

 

ot zitst a shnayder an alter

mit vayse groe har,

zayn sher un nodl halt er

shoyn gantse fuftsik yor.

 

er zitst in dreyen geboygn

er arbet tog un nakht

mit trern in di oygn,

neyt er, ziftst un trakht . . .

 

avek zaynen mayne yorn

in finsternish un noyt!

di koykhes un arbet farloyrn,

un hob dokh keyn ru, keyn broyt.

 

ikh muz horeven, muz zorgn,

es platst in mir di gal,

vayl es darf hobn morgn

dem frak a frant tsum bal.

 

der frak muz af im lign,

zo glat, keyn kneytsh, keyn flek,

zonst ken der shnayder krign,

fun gutn bos di sek.

 

glentsn muz er vi a shtern

in frank der modner held –

fun dem oremen shnayders trern,

vos veys fun zey di velt?

 

ot geyt der shnayder orem,

tsebrokhn, shvakh un blas,

zayn arbet untern orem,

zayn gezikht fun trern nas.

 

der bos vil nit batsoln,

der rok ligt etvos shlekht:

«fun hunger ver geshvoln

un arbet vider nekht!»

 

dort in a shtub a kalter,

dort vart men shoyn atsind,

az broyt brengt bald der alter

un a peni far dem kind.

 

«ikh ken mayn haldz nit shnaydn,

der bos git keyn pyatak,

nokh muzt ir hunger leydn,

a kneytsh iz do in frak!»

 

ir shmerts ken di froy nit haltn,

zi veynt, vert blas vi toyt,

di kinder kukn af dem altn,

kukn un betn broyt . . .

 

o mentshn raykhe, zate,

kukt aykh tsu nor gut!

af ayere kleyder glate

ligt dem shnayders blut!

 

 

a shtikele broyt

1889   kval

 

far a shtikele broyt on keyten, on sam!

biz mayn toyt volt ikh arbetn gern,

ober brider! mayn broyt iz itst ful mit mayn dam,

fargiftet mit blutike trern.

 

es rebelirn mayn harts un mayn moyekh,

kegn dem shendlekhn broyt,

far velkhn ikh opfer mayn lebn, mayn koyekh,

un layd dertsu bitere noyt.

 

a shtikele broyt on sam un on keytn,

brider! farlang ikh den fil?

bin ikh den shuldik az ikh ken nit toytn

in mir yedn mentshlikhn-gefil?!

 

a shtikele broyt on shendlekhn keytn,

brider! ver es vil aza broyt,

der muz undzere heylike lere farbreytn,

kemfn af lebn un toyt!

 

er muz iberal in zayn brust mit zikh trogn

fun frayhayt dem heylikn flam,

yedn knekht, yedn hersher vorhayt nor zogn:

«mir viln keyn keytn, keyn sam.

 

mir viln fray arbetn un oykh fray genisn,

di frukhtn fun undere hent,

mir viln ir zolt undz dos blut nit fargisn,

mir viln fun knekhtshaft an end!

 

mir viln di frayhayt, mir viln di erd,

mir zeen di tsukunft mit klorhayt,

yeder shklaf iz a mentsh, yeder mentsh iz a held,

ven zayn vofn iz libshaft un vorhayt!»

 

 

der veker

1889   kval

 

hert nor tsu, vos ikh vel zogn:

ven ir vilt keyn keytn trogn –

kumt in undzer polk,

vos mir viln, nit fil brayen,

iz fun shklafn-yokh bafrayen,

dos unterdrikte folk.

 

kumt tsu undz mit fraye verter,

fraye hertser, fraye shvester,

kumt in frayen shlakht,

kemfn veln mir biz vanen,

es veln faln di tiranen –

farshvindn vert di nakht.

 

zet nor, vifl kemfer faln,

far di frayhayts idealn,

in kamf mit tiranay!

zoln mir den ruik shvaygn,

ruik sitzn in di shtaygn –

duldn shklaferay?!

 

hert vi undz der faynd baleydikt,

gotes furkht un knekhtshaft predikt,

far dem arbets man ...

shoyn genug in keytn shlofn,

brekht di kerkers tirn ofn,

toyt tsu dem tiran!

 

nimols vet ir noyt farmaydn,

imer shand un shmertsn leydn,

zolang vi ir zayt knekht.

brider, helft eyner dem tsveytn,

brekht di keytn on di keytn,

kemft far mentshnrekht!

 

vi lang veln nokh regirn,

vilde henker un vampirn? –

leydnde ervakht!

kumt tsu undz mit fraye verter,

fraye hertser, fraye shvester,

kumt in frayen shlakht!

 

 

tsvey dikhter

(fray nokh Nekrasov)

1890   kval

 

vi gliklekh iz der ziser dikhter

vos hot fil honik, veynik gal,

zayn veg balaykhtn libes-likhter,

men flekht im krentse iberal.

 

er iz alzaytik, mit printsipn

farbindt zikh nit der frayer held,

un shmeykhlend shtelt er oys di lipn

tsu ale abgeter der velt.

 

men loybt zayn gayst fun ale zaytn,

der ortodoks un liberal –

er glaykht mit keynem nit tsu shtraytn

un zingt zikh vi a nakhtigal.

 

zayn yedes wort, zayn yedes shtrebn

iz far der velt a kompliment,

di brider denken shoyn baym lebn

im tsu shteln a monument.

 

* * *

 

dokh biter, tragish iz der lebn

fun dem poet, vos hot zayn herts

di unterdriktn opgegebn,

un trogt in brust a yam fun shmerts.

 

er blitst un dunert mit zayn harfe,

far ale faynd fun oremen folk,

di vorheyt nakete un sharfe

vos vert farloymdet un farfolgt.

 

fun parazitn fun di raykhe shlangen

er blitst mit flam, mit zunenlikht

un zingt far zey keyn loybgezangen,

zayn heldish, mekhtikes gedikht.

 

zayn yedes lid, zayn yedes shure,

iz ful mit gift far tiranay,

er varft di shvindlekh glaykh in tsure,

di vorheyts kokhedike blay.

 

er rayst arop on furkht di maske

fun yedn falshn hipokrit,

er kemft un zukht nit keynems laske,

er zukht keyn skharn far zayn tat.

 

er trogt mit shtolts zayn shverd un fon

er kukt nit links, er kukt nit rekhts,

er kukt nur forverts tsu der zun,

un zi aleyn nur hert zayn krekhts.

 

zayn muze ken nit shmeykhlen, glantsn,

mit blut un gal iz ful zayn tint,

on fraynd, in reyne blumenkrantsn

shteyt er aleyn in shturem-vind.

 

di vorheyt vet am ende zign,

di finsternis vet untergeyn –

un ven er vet in keyver lign

nur demolt vet di velt farshteyn.

 

mit vos far libe, ernst, akhtung

er hot gedint der frayhayts fon,

vi er hot gelibt in zayn farakhtung

un vifl guts er hot geton.

 

 

der yidisher proletar

1890   kval

 

brider, mir trogn a drayfakhe keyt –

als yidn, als shklafnn, als denker,

mir vern geyogt un gematert tsum toyt

fun antisemitn un henker!

 

es drikht undz in rusland der vilder katsop

un do, in der frayer medine,

far kerkert men undz in dem finstern shop,

vu mir blutn bay der mashine!

 

di blumetekh yunge, vos fangn ersht on

tsu lozn di edele kveytn,

vern tsetrotn fun geldzek un tron,

farmatert in shklafn-keytn!

 

men makht undz far betler, men makht undz far knekht,

men vergt undz, men beygt undz in dreyen,

men zogt undz: alts darf zayn far aykh rekht,

un roybt men aykh, tort ir nit shrayen!

 

dokh brider, es lebt nokh der heyliker gayst,

vos makht far a held oykh dem shklafn,

vos varft im di kerkes, di keytn tserayst

un bafrayt di farmaterte shklafn!

 

er vet undz helfn, fun drayfakhn flukh

di arbeter mase derleyzn,

nur dan vet di mentshheyt ir togbukh

on trern, on shand kenen lezn!

 

brider, mir muzn di laydende erd

fun keytn, fun trern bafrayen!

shulter on shulter, mit pantser un shverd,

forverts in di kemfende reyen!

 

vos shverer der krig, dos ziser der zig,

dos prakhtfuler zaynen di peyres!

un ver es falt in frayhayts-krig,

der lebt in di kumende doyres!

 

vos toyg undz dos lebn on frayhayt, on rekht,

untern baytsh fun tiranen!

biz vanen veln mir blaybn nokh knekht

heymloze shklafn – biz vanen?!

 

brider, shvert di farblutikte erd,

dos folk fun tiranen bafrayen!

shulter on shulter mit pantser un shverd,

forverts in di kemfende reyen!

 

 

tsu di arbeter-froyen

1891   kval

 

arbeter-froyen, leydende froyen!

froyen, vos shmakhtn in hoyz in fabrik

vos shteyt ir fun vaytn? vos helft ir nit boyen

dem templ fun frayhayt, fun mentshlekhn glik?

 

helft undz trogn dem baner dem roytn,

forverts, durkh shturem, durkh finstere nekht!

helft undz vorhayt un likht tsu farbreytn,

tsvishn umvisende, elende knekht!

 

helft undz di velt fun ir shmuts erheybn!

ales opfern, vos undz iz lib:

kemfn tsuzamen, vi mekhtike leybn

far frayhayt, far glaykhhayt, far undzer printsip!

 

nit eyn mol hobn shoyn nobele froyen,

gemakht tsitern henker un tron,

zey hobn getsaygt, az men ken zey fartroyen,

in biterstn shturem di heylike fon.

 

dermont zikh an eyere rusishe shvester,

dermordet far frayhayt fun tsar dem vampir,

farmatert biz toyt in di shteynerne nester

fargrobn in shney in dem vistn sibir.

 

gedenkt ir di nemen, di heylike nemen:

perovskaya, helfman, ginzburg un nokh

toyznter vos flegn zikh shemen

tsu trogn gehorzam dem shklafnyokh?

 

zey zaynen in shturem zo heldish geshtanen,

getrogn in finsternis hofenung un likht!

rakhe genumen fun vilde tiranen,

shtolts gekukt dem toyt in gezikht!

 

gedenkt ir zey? dokh zol zeyer lebn

bagaystern aykh! ir zolt mit derfolg

lernen un denken, kemfn un shtrebn

tsu frayhayt un glik far dem arbeter folk!