BIBLIOTHECA AUGUSTANA

 

Itsik Manger

1901 - 1969

 

zukhtsetl fun di verk

 

tsunoyfgeshtelt fun

Heinrich Mohringer

 

_______________________________________________________________________

 

 

1929

SHTERN OYFN DAKH – lid un balade (96 lider)

Bukaresht: farlag Sholem Aleykhem 1929 (iberdruk: Amherst, Mass.: National Yiddish Book Center, 2001)

meydl-portret (dershinen in der tsaytshrift «Kultur» 1921)

«groe demerung. / shvartse oygn tsvey ...»

di balade fun di shabes-likht

«shteyt der monakh in fintstern tsel / un zayne oygn brenen –»

bas Dnyester

«der Dnyester murmlt un er roysht / un klapt di khvalyes tsu dem breg.»

der fremder

«gekumen iz er oysgeveykt mit nakht un vint, / di hor tseshoybert un di oygen oysgeloshn mat.»

der monakh

«vi a meser blishtshet zilberdik der shlyakh, / vos shnaydt zikh tif in horizont arayn.»

der zindiker

«di bloe demerung geyt oys mit violet. / mit bloe korn-blumen in di hor shmekt oyf der vint.»

di balade fun dem kale-shleyer

«mitn-nakht hot oysgeklingen / tsvelf sharfe, shvartse klangen.»

Bal-Shem

«shteyt der Bal-Shem baym rand fun dorf / un zet: der ovnt viklt zayne shleyern.»

kh'bin der ovnt

«kh'bin der ovnt oyfn kreyts – lester! / nit kni far mir, du mentsh fun veg.»

oyf tunkle trep

«ikh gey aroyf di tunkle trep / un umbashtimt shvimt mir akegn ...»

harbstike landshaft

«harbstike landshaft, eynzam troyerik un sheyn. / bald vet der heyliker Bal-Shem-Tov iber dayn tunkeler vizye geyn;»

di balade fun vaysn broyt

«shteyen mames in tserisene shaln / oyf tunkele ovntike shveln.»

MEMENTO MORI

«der pastekh shpilt. di demerung / rint fun zayn fayfl mid aroys ...»

di balade fun di toesn

«kranker kop in nakhtishn fentster. / hent rufn got. un oygn – geshpenster.»

di balade funem vaysn shayn

«‹genug geyomert, tekhterl, / un oysgeveynt dem payn!›»

englishe iberzetsung «The Ballad of the White Glow», forgeleyent:   >>>

glik

«a gantsn tog getrunken zun un feld / itst gey ikh aheym baroysht un shiker.»

di balade fun di dray vayse toybn

«zogt dos meydl tsum shpigl a shprukh: / ‹eyns un eyns iz tsvey.›»

troyerik lid

«ikh vel a levone dir koyfn, / a levone fun zilberpapir.»

Nae der tsigayner

«Nae der tsigayner hot a zilbern fidale / tsvey pekh-shvartse oygn, un a kinigraykh mit lider.»

Goldfadenyade

«Yas. / vayser shney oyf mark un gas – / frishe shtiker vayser kez.»

Zbarzheryade

«tsvelf mol hot oysgeklungen, / vi a zeyger der trotuar.»

«OF DRAGUTA UNDE ESTI?»

«oyf a fesl raytndik, / fort aheym a lidl-zinger.»

Yasi

«du, alte shtot, mit vinklik-krume gasn. / in dayne fentster blit der ovnt oyf mit toyznt farbn.»

akeydes Yitskhok (zint 1951 in tsikl SHPIL, BALADE, SONET fun band MEDRESH ITSIK)

«‹vos zestu itster, mayn kind un korbn?› / ‹ikh ze: ibern likhtikn himl-blo ... ›»

Rifke (zint 1951 in tsikl SHPIL, BALADE, SONET fun band MEDRESH ITSIK)

«‹vos veynstu, mame, ven der ovnt blit?› ‹tsvey kinder hob ikh in eyn sho geboyrn, ...›»

Yoysef (zint 1951 in tsikl SHPIL, BALADE, SONET fun band MEDRESH ITSIK)

«‹vifil zent ir brider?› – ‹tsen, o har! / un der iz undzer yingster, nokh a kind.› »

Dovid Hameylekh (zint 1951 in tsikl SHPIL, BALADE, SONET fun band MEDRESH ITSIK)

«afile in kinigs fentster shtarbt di zun. / un s'iz der kinig alt, un vays, vi shney.»

der patriarkh (r' Mendale)

«a vayse bord, a hoykher sharfer shtern, / a diner shmeykhl in di groe oygn.»

di balade fun dem layzikn mit dem gekreytsiktn

«shteyt der layziker oyfn tunkeln shlyakh, / un vekt dem gekreytsiktn funem shlof:»

di balade fun dem altn galekh, der kranker Mari un dem shvartsn tiliml

«der alter poyer klapt in tir. / der vint geyt sharf.»

baym veg

«tunkl der veg, ikh bin aleyn, / ikh un a shotn fun kind.»

ovnt

«ovnt oyf di dekher – / geveb fun tunkl un fun klor.»

dervartung

«di hant, vos shlaydert fintsternish / in ale ekn fun der erd ...»

ovnt in shpigl

«ovnt in shvartsn hemd / shteyt farn shpigl un zet, ...»

SURDINO

«shpiglen shternen zikh in shvartsn taykh, / yeder shern iz a trer a lid.»

di balade fun dem altn hayduk

«flit der hayduk oyfn tunkeln ferd – / a vikher, a vint iber nakhtisher erd.»

in tsug

«s'yogt der tsug, vi dos harts fun a farshtoysenem, /un oyf di felder blit der vayser shney.»

friling

«ovnt-vint kiler. / mayne oygn vern likhtiker un shtiler –»

di balade fun der vayser krankn-shvester, dem tunklen shpitol un mayn letstn shmeykhl

«di bloe fentster fun shpitol / vern tunkler, tunkler, nakht.»

di balade fun dem blendenish un di tsvey brigantn

«‹gelodn di biksn, Vasil?› / ‹gelodn, har!› »

fun tsikl BAL-SHEM-LIDER:

tsvishn Kosev un Kitev

«tsvishn Kosev un Kitev / shteyt a gildener brunen.»

fun yedn shteyn

«fun yedn shteyn, fun yedn feld / shaynt tsu mir aroys dayn likht.»

s'hot di nakht

«s'hot di nakht ir tifste sho / iber di bloe berg farshpreyt.»

dos vaser tunklt / tfile lid

«dos vaser tunklt shoyn, s'iz nakht. / dos tsente vunder iz antplekt.»

a bintl holts

«a bintl holts oyf mayne pleytses. / der shney iz vays. di zun fargeyt.»

di balade funem roytn fingerl

«zitst dos meydl oyfn ganik, / un s'flamt ir bekl.»

likht

«der foygl treyslt op dos goldene likht / fun zayne shvartse fantastishe fligl, ...»

der novi

«kh'bin der novi, vos hot farloyrn / dos vort fun got oyfn veg tsu aykh.»

di balade fun Yaser shnayderl, dem altn boyar un der sheyner Marushka

«zitst dos shnayderl baym tishl un neyt, / der lomp brent tunkl. vi a mizmer geyt ... »

iluzye, shvester!

«iluzye shvester, farloz mikh nit. / tsind sharfer on dayn bloen lamtern ...»

Ahasver

«ver shart zikh durkh der nakht atsind, / un ken nit zayn heym gefinen?»

dem sotns gebet

«azoy fil doyres zikh geranglt / mit dir, du groyser har fun likht.»

in shpigl

«mayn bleykhe geshtalt in nakhtishn shpigl, / vart oyf a vort, oyf a nes.»

di balade funem farloyrenem shefele

«a mol iz geven a pastekhl, / iz im farloyrn gegangen a shof.»

di balade fun Petlyura

«unter Yankeles vigele, / ligt gekoylet dos goldene tsigele –»

 

1929-30

GETSEYLTE VERTER

literatur, teater un kunst, red. Itsik Manger (tsaytshrift, 12 oysgabes)

Varshe, Kroke: 2 ter oygust 1929 – 10 ter oktober 1930 (mit eynike fun Mangers iberzetsungen,

tsvishn zey fun Rilkes a lid («Wahnsinn») un fun Trakls a lid («Sommer»)

 

1931

grine bleter / shpil tsigayner, mir dos lidl (1931/32)

«shpil, tsigayner, mir dos lidl / grine bleter oyf dem fidl, ...»

 

1933

LAMTERN IN VINT – lid un balade (60 lider)

Aroysgegebn bay der mithilf fun Literatur-fond baym Fareyn fun Yidishe literatn un zshurnalistn in Varshe. Varshe: farlag Turem 1933;

iberdruk fun der Varshever oysgabe: Amherst, Mass.: National Yiddish Book Center, 1999

mit shtile trit

«mit shtile trit in geln zamd / gey ikh a kinig on a land.»

a tunkele hant

«a tunkele hant hot ayngekritst / a fragetseykhn iber mayn nakht:»

ikh der trubadur

«ikh der trubadur, der vint un di hur, / mir shteyen baym tunkeln nakht-lamtern ... »

di balade fun der zoyne un dem shlankn huzar

«shteyt di zoyne baym fentster un zingt / ‹huzar, shlanker huzar!› »

altmodishe balade

«dos lidl iz alt. nor s'shadt nisht, / az men zingt es fun tsayt tsu tsayt, ...»

di balade fun dem hoyker

«oyfn mark-plats shteyt a hoyker / un er shtamlt tsu di dekher:»

vi a merder

«vi a merder mitn meser in der hant, / vos vart oyf zayn korbn shpet bay nakht, ...»

ikh bin der harbst

«ikh bin der harbst un trayb aheym / di mide stade shvartse shof ...»

shpint di groe demershpin

«shpint di groe demershpin / vayse midkeyt in ir shleyer.»

shpitol-balade – gevidmet Berta un Dr. Yekhiel Kling

«oyfn barg tunklt dos shpitol, / zibn beryozkes loykhtn in tol.»

di balade fun dem yid vos iz geforn oyfn yarid

«knakt mitn baytshl dray mol der yid: / ‹vyo, ferdelekh, vyo!› – un avek tsum yarid, ...»

ikh bin der veg keyn mayrev

«ikh bin der veg keyn mayrev, / der blonder zunfargang, ...»

september

«september. oyfn harbstikn balkon / zitst di kleyne printsesin Li.»

demerung-balade

«zitsn zibn alte yidn oyf groe trep / un vign shver in vint di vayse kep.»

oktober

«oktober. mayn neshome iz mid. / dos nakhtlid / flatert vi a shvartse fledermoyz ...»

sifilis

«november. oyfn likhtikn bulvar / a yunger laytnant. sharfer diner regn.»

tsigayner-balade

«‹alte tsigaynerte oyfn veg, / ot hostu mayn hant!»

di balade fun dem yungn soldat un dem bekers tekhterl

«shteyt farn kinigs toyer / a zelner oyf der vakh, ...»

Khelemer balade

«Khelem iz vi ir veyst, a shtot / un got iz, vi ir veyst, a foter –»

kh'vel oyfshteyn morgn

«kh'vel oyfshteyn morgn in der fri / un vel aroysgeyn oyfn veg ...»

tsi veystu ver der volkn

«tsi veystu, ver der volkn iz? / s'iz der zelber vanderer, ...»

shloflid

«ikh vel dikh nisht oyfvekn, / saydn a foygl, ...»

betler-legende

«zitsn dray betler oyfn tunkeln shlyakh / un veysn, az di volkns zenen zeyer dakh.»

di balade fun dem Poreloyer reb

«der alter reb fun Poreloy / hot farkneytsht dem shtern un gezogt azoy:»

di balade fun dem heylikn ovntbroyt

«volkn shturemt iber volkn. shturemvint / durkhn tunkeln fentster kukt aroys a kind ...»

di balade fun der verbe

«knit dos meydl farn tseylem un veynt: / ‹liber pan Yezus mayn! / ...› »

balade

«september. di shlanke dame in grin / flatert ibern trotuar farbay.»

shtern-gloyber

«mitn-nakht. di gloyber in di shtern / geyen mit mide trit aheym.»

vint – mayn khaver, veg – far Yitskhok Paner

«vint – mayn khaver, veg! / mir hobn shoyn ale gezen ...»

november-balade

«mitn-nakht. / di dame mitn roytn shirem in hant ...»

ikh der prints

«ikh, der prints un der tsigayner, zog: / far ayere toyern shtey ikh greyt.»

di balade fun di bloe kriglekh – dem ondenk fun mayn mamen

«mit bloe kriglekh in di mide hent / shvebn vayse mames tsu tsum brunen:»

di balade fun dem shnirl shtern – in ondenk fun Ana Margolin

«raboysay, ikh vel aykh zingen a lid, / dos lid funem troyerikn glik, ...»

harbst

«september. der tsigayner un di nakhtigal / veysn zikh nisht vu ahintsuton.»

eynzam

«keyner veyst nisht, vos ikh zog, / keyner veyst nisht, vos ikh vil – ...»

balade in tse-dur

«vuahin azoy shpet bay nakht, reb yid? / der veg iz tunkl un dos dorf iz vayt.»

Sankt Besh"t – Notn

«zitst der Bal-Shem kegn mitn-nakht / in zayn kheyder-meyukhed un er trakht: ... »

milkhome-balade

«shpingeveb un troyer hiln ayn di khates – / vayt in di okopes blutikn di tates.»

di tfile fun Ivan dem shiker

«der shiker Ivan shteyt yedn fartog / dem dashek fardreyt, vi zayn zeyde Lot, ...»

di balade fun dem shterntikhl

«a goldener foygl trilert / oyfn shvartsn dakh, ...»

di balade fun dem holtsheker

«a mol iz geven a holtsheker, / geven iz er gro un alt;»

di balade fun Hershele Ostropolyer mit der levone

«der veg iz tunkl un der vint / hot dem lamtern oysgeloshn.»

balada erotika

«der bloer soldat un der shvartser monakh / vargn di nakht oyfn eynzamen shlyakh.»

Berl Broder gezegnt zikh mit zayne talmidim in Yas – dem ondenk fun Moyshe Nadir

«der alter Berl Broder / farzhmuret dos rekhte oyg ...»

 

1935

KHUMESH-LIDER

Varshe: farlag Aleynenyu 1935 (2te oyflage, Varshe: H. Bzshoza 1936; ibergedrukt vi a tsikl in band MEDRESH ITSIK, Pariz 1951; teylvayz ibergedrukt in LID UN BALADE, Nyu York 1952; iberdruk fun der ershter un der 2ter oyflage: Amherst, Mass.: National Yiddish Book Center, 1999)

zen 1951 MEDRESH ITSIK vayter

 

1936

MEGILE-LIDER

Varshe: Aleynenyu 1936; 2te oyflage: Tel Aviv: Amikam, 1950, drite oyflage vi a tsikl in band MEDRESH ITSIK, Pariz-Zheneve: Itsik Manger Yoyvl-Komitet 1951; fargreserte oysgabe fun MEDRESH ITSIK, Jerusalem 1969 un 1984 (aroysgeber Chone Shmeruk); Tel-Aviv 1990; iberdruk fun der 2ter oyflage: Tel-Aviv: Amikam 1966; iberdruk fun der Varshever oysgabe: Amherst, Mass.: National Yiddish Book Center, 1999

zen 1951 MEDRESH ITSIK vayter

 

1936

Reyzl Zshikhlinski, «lider: mit a forvort fun Itsik Manger»

Varshe: bibliotek fun yidishn p.e.n.-klub, 1936 (iberdruk: Amherst: National Yiddish Book Center, 2000)

 

1936

FELKER ZINGEN – fartaytshungen

Varshe: farlag H. Bzshoza, 1936 (2te aroysgabe in band SHTERN IN SHTOYB, 1967)

 

1936

Yidl mitn fidl

film fun Yoysef Grinberg (shpeter Joseph Green), oysgefirt in Poyln 1936, premyere in Nyu York 1937

Yidl mitn fidl (titl-gezang funem film) 1936

«iber felder, vegn, / oyf a vogn hey, / mit zun un vint un regn ...»

tekst mit daytsher iberzetsung:    >>>

gezungen:    >>>

 

1936

DI KISHEFMAKHERIN (nokh a motiv fun Goldfadens kishefmakherin),

oyfgefirt in Varshe 1936 (farefntlekht mitn titl HOTSMAKH-SHPIL 1947)

 

1937

VELVL ZBARZHER SHRAYBT BRIV TSU MALKELE DER SHEYNER (12 briv in ferzn)

Varshe, Vin: farlag A.B. Tserata 1937; iberdruk fun der ershter oyflage: Amherst, Mass.: National Yiddish Book Center, 1999)

Yasi, abends, zibn uhr – gevidmet Genia Nadir

«Yasi, abends, zibn uhr. / datum: driter yener.»

zog, Malkele, di sheyne

«zog, Malkele di sheyne, / tsi gedensktu nokh dos lid:»

kh'hob, Malkele, a lid farfast

«kh'hob Malkele, a lid farfast / un derstu gemakht a nign:»

a foygl hot haynt, Malkele

«a foygl hot haynt, Malkele, / gezungen oyf mayn dakh:»

kh'hob, Malkele, gezungen

«kh'hob, Malkele, gezungen / fray vi a foygl in feld:»

s'iz, Malkele, nokh halber nakht

«s'iz, Malkele, nokh halber nakht, / in fentster poykt der regn ...»

s'hot, Malkele, der karshnboym

«s'hot, Malkele, der karshnboym / in gortn zikh tsiblit –»

der ovnt tunkelt, Malkele

«der ovnt tunkelt, Malkele, / a flaterl flatert koym ...»

anumlt, Malkele, in troym

«anumlt, Malkele in troym – / du host gevigt a vig ...»

s'iz efsher emes, Malkele

«s'iz efsher emes, Malkele, / un efsher nor a troym –»

der zumer-ovnt demert

«der zumer-ovnt demert, / feygl zingen – tri li li –»

a betler hot haynt

«a betler hot haynt, Malkele, / gezungen untn in hoyf ...»

 

1937

DEMERUNG IN SHPIGL – lid un balade (52 lider)

Varshe: bibliotek fun yidishn p.e.n.-klub, 1937

demerung

«plaplt der duler monakh / tsum krankn november-vald:»

november

«zibn skeynes kraken oys: november! / un ale zeygers fun der shtot hoybn on tsu klingen.»

akeydes Itsik (zint 1951 efn-lid fun KHUMESH-LIDER in band MEDRESH ITSIK)

«vig mikh, vig mikh, blinder goyrl, / ikh kholem mit ofene oygn, ...»

ikh – a hunt oyf der keyt – To Arthur Waley

«ovnt. tsheredes volkns, / ikh – a hunt oyf der keyt –»

mayn toyte bobe antloyft fun ir keyver in Bemish Brod – B. Vladekn

«ikh her: s'shurkhen shtile trit, / nenter, nenter tsu mayn bet.»

farnakht

«zitsn tsvey alte layt / baym zunfargang, ...»

POMONA

«september. oreme kinder in gas / shpiln zikh mit harbstike farbn ...»

ayn kestlikh lid tsum zingen fun reb Shloyme fun Progn

«ikh bin der lushtik, freylikh yid, / ginant reb Shloyme fun Progn ...»

alte fraylins

«september. alte fraylins / shpatsirn arum in park ...»

sonet

«faranen reges – tifer farn vort / un vayl zey kenen keyn loshn nisht gefinen ...»

oyf der stantsye Kolomey

«oyf der stantsye Kolomey / tsvishn a gantser eyde, ...»

zelbst-mord

«mitn-nakht. in tsimer fun hotel. / er batrakht dem broyning un dem briv.»

september-gold

«september-gold. ikh, der oreman, / vos hob dikh umgerikht gefunen, ...»

tsvishn Stoptshet un Kolomey

«tsvishn Stoptshet un Kolomey / (o, shtile freyd fun mayne kinder-yorn) ...»

tsvey shvesterlekh

«tsvey shvesterlekh lign in bet, / plaplt eyne un redt –»

lomir zhe zingen – efn-lid fun band LID UN BALADE (1952)

«lomir zhe zingen poshet un prost / fun alts, vos iz heymish, lib un tayer:»

haydl, didl, dam / rabeynu Tam

«lomir zingen dos sheyne lid / haydl, didl, dam –»

shotns

«beteve zenen shotns hakhnoedike, shtile / zey lign dir tsufusns, bagleytn dikh vi hint –»

libshaftSh. Y. Imbern

«shlanke hirshn oyf farshneyte berg, / di zilberne herner fartshepen di levone ...»

balade funem kupernem groshn – Notlen

«brumt der blinder: ‹s'iz take nakht, / ikh fil di shotns hinter mayne trit› –»

vagabundn

«zey shlofn in di parkn un zenen heylik / mit yener heylikeyt fun nekht on shtern.»

ekzekutsye

«di morgn-demerung, vi blo tsekneytshter zayd. / der talyen shteyt un vart baym eshafot ...»

antloyfndike froy

«zi shteyt un kukt. in vinkl shteyt dos bet / un s'iz ir haynt azoy modne fremd, ..»

der alter r' Pinkhes fun Horodenke – Sh. A. Soyfren

«der alter r' Pinkhes fun Horodenke / flegt yedn ovnt shteyn farn toyer:»

barg-lid

«di royte fayerlekh fun tol / rufn dem pastekh fun di berg aheym.»

di balade fun dem yid, vos iz dergangen fun gro biz blo

«der groer kayor shteyt borves in hoyf / un klapt in dem oremstn fentster on, ...»

der fraynt

«er zitst nebn khoyle un er redt / un molt far im dos vyanen un dos shtarbn, ...»

harbst

«dos dozike lid fun shpetn harbst / darf men zingen mit troyerike oygn, ...»

ayn nay sheyn lid fun Ayzik Valikh Virmaysn (ibergedrukt in SHTERN IN SHTOYB 1967)

Kain (zint 1951 in tsikl SHPIL – BALADE – SONET fun band MEDRESH ITSIK)

«Hevl iz toyt. zayn khorkhlen geyt / mir nokh fus-trit. a din geveyn ... »

Yankevs kholem (zint 1951 in tsikl SHPIL – BALADE – SONET fun band MEDRESH ITSIK)

(Yankev shloft oyf a shteyn. dray malokhim kumen arop fun der layter. ...)

 

1938

NOENTE GESHTALTN (eseyen)

Varshe: farlag H. Bzshoza 1938; 2te aroysgabe in: NOENTE GESHTALTN UN ANDERE SHRIFTN, Nyu-York: Itsik Manger Yoyvl-komitet 1961; iberdruk fun der Varshever oysgabe: Amherst, Mass.: National Yiddish Book Center, 1999)

d"r Shloyme Etinger >>> (pdf oyfn veb, Di velt fun yidish)   >>> (pdf oyfn veb, Buffalo Yiddish Study Group)

Ayzik-Meyer Dik >>> (pdf oyfn veb, Di velt fun yidish)

Yankev Morgenshtern >>> (pdf oyfn veb, Di velt fun yidish)

Mark Markovitsh Varshavsky >>> (pdf oyfn veb, Di velt fun yidish)

 

1939

DI VUNDERLEKHE LEBNSBASHRAYBUNG FUN SHMUEL ABA ABERVO

– DOS BUKH FUN GANEYDN (dertseylungen)

Varshe: farlag H. Bzshoza 1939; oykh faran in: NOENTE GESHTALTN UN ANDERE SHRIFTN, Nyu York 1961; shpeter DOS BUKH FUN GANEYDN Israel 1976; Tel Aviv: Farlag Perets, 1983 un 1987; iberdruk fun der Varshever oysgabe (1939) un fun der Tel-Aviver oysgabe (1983): Amherst, Mass.: National Yiddish Book Center, 1999)

 

1942

VOLKNS IBERN DAKH – lid un balade (66 lider un balades)

London: Aleynenyu 1942

kh'vel oyston di shikh ...

«kh'vel oyston di shikh un dem troyer, / un kumen tsu dir tsurik –»

dos lid funem tsigele

«der tate hot gekoyft a tsigele / mit yorn lang tsurik, ...»

gezungen fun Sidor Belarsky:    >>>

idilye

«durkhn shtetl shpant di nakht / in a vays levone-hemd –»

levone-lid

«levone-likht oyfn dil, / (shpete mitn-nakht-sho,)»

der ovnt tunklt – To Dan Davin

«der ovnt tunklt. oyf di tsveygn zitsn / ovnt-feygl. undzer heym iz a nes ...»

volkns

«a vayse meve likhtikt avek ibern yam / a psure toyve far a vayts, an umbakants.»

oyfn veg shteyt a boym

«oyfn veg shteyt a boym / shteyt er ayngeboygn, ...»

tekst mit englisher iberzetsung:    >>>   un:   >>>

gezungen fun Nekhama Lifshitz:    >>>

daytshe iberzetsung mit partitur:    >>>

hert un kukt zikh ayn:    >>>

banal lid

«ikh kuk arayn in shpigl / un ze: a royte moyd.»

Elyohu Hanovi leyzt oys der mames sametn kleyd funem lombard

«vos zingen di groe feygl / oyf undzer oremen dakh?»

der shnayder-gezeln Note Manger zingt fun der goldener pave

«der bleykher shnayder-gezeln / zingt bay der Zinger-mashin ...»

muser-lid

«her tsu, her tsu, mayn troyer, / tsvishn Yas un Berlad ... »

Kain un Hevl (zint 1951 in tsikl SHPIL – BALADE – SONET fun band MEDRESH ITSIK)

«Hevl, mayn bruder, du shlofst / un du bist azoy vunderlekh shtil, ...»

fun tsikl SONETN FAR MAYN BRUDER NOTE:

tsu mayn bruder

«der ovnt in der fremd trogt a koytik hemd, / un a vund in harts, vos keyn doktor ken nisht heyln, ...»

mayn zeyde

«mayn zeyde der balegole fun Stoptshet / shpant ayn di ferd ‹heshto!› un mir forn, ...»

zayn ekstselents mayn tate

«ot shteystu far mir in der hant dem kos mit vayn, / un zingst mir op dayn lebn in vunderlekhe gramen, ...»

mayn mame

«der shabes-koydesh benkt nokh dayne eydele hent / (in di meshene laykhter oysgebrente shabes-likht)»

mayn shvester Sheyndele

«az s'vakst a sheyne Sheyndele in an oremer shnayderheym / iz take alemen likhtik, voyl un gut.»

ikh aleyn

«un ot bin ikh, dos eynikl fun undzere ‹alte narn›, r' Ayzik Valikh Virmaysn un r' Shloyme fun Progn, ...»

«Broder Zinger»

«kh'bin aroyfgeshprungen oyfn vogn fun di ‹Broder Zinger› / un bin mit zey a mehalekh vegs opgeforn, ...»

midkeyt

«di midkeyt boygt zikh iber mir un zogt: / – ‹umru, umru, oy lyu lyu lyu lyu, ...›»

gutskeyt

«kh'fargin der nakht ir alte shtern-kroyn / un di bobe-mayses, vos zi zingt dem vint, ...»

mide landshaft

«lesh oys dos likht, loz di landshaft shlofn! / dos viglid goysest in a fremder vig, ...»

altkeyt

«der zeyde pipket zayn lyulke in der vig / in groysn himlbet zogt a zoygkind vide, ...»

dermonung

«mitn-nakht. oyfn farloztn trotuar / shpilt dos kalte lamtern-likht.»

der nakht-vekhter

«er ken di nakht, ven zi iz ful mit shtern / un plaplt farlibt oyf a gortn-bank.»

kindheyt

«der katerinke-shpiler in mitn hoyf / dreyt di katerinke mit a mider hant.»

troyer

«di verbes tsitern vi dine mandolines: / – ‹host opgepatert dayne yunge yorn.›»

di vintmil

«di alte vintmil oyfn grinem barg / dreyt ire fligl in mayn zikorn.»

shtarbendiker gazlen

«der gazlen goysest in levone-shayn – / an alter yid iz im in vald bafaln ...»

oremkeyt

«in shtiln malkhes fun der oremkeyt / blien di epl un di vaynshl-seder.»

betlers un poetn

«betlers zenen alt un zingen: hunger. / poetn zenen yung un zingen: troyer.»

epitaf

«do ligt di troyerike mide nakhtigal / tsum ershtn mol in an eygn bet.»

RUS (zen vayter MEDRESH ITSIK, zint 1951 iz RUS der driter tsikl in dem dozikn band)

unter di khurves / dolye mayne, dolye

«unter di khurves fun Poyln / a kop mit blonde hor –»

di balade fun Iev dem tvue-soykher

(zint 1951 in tsikl SHPIL – BALADE – SONET fun band MEDRESH ITSIK)

«tsu Iev, dem tvue-soykher, / genent der ershter shtafet:»

harbst

«harbstik-royte bleter faln / un der kenig iz aleyn, ...»

betlerlid

«vos meynt der betler kinder, / der lomer un der blinder ...»

a lid vegn Elyohu Hanovi

«der alter Elyohu Hanovi / geyt vi a betler farshtelt, ...»

di balade fun Note Manger dem shnayderyung un der sheyner grafine fun Duptse

«a mol iz geven a mayse, / di mayse iz troyerik un sheyn, ...»

di balade fun Khanele der yesoymeYankev Glatshteyn

«Khanele di yesoyme, / a lebn oyf ir kop, ...»

Shoel un Dovid (zint 1951 in tsikl SHPIL – BALADE – SONET in band MEDRESH ITSIK)

«‹bistu der shpiler oyf der harf, / vos fartraybt di beyze gayster?›»

6ter november, 1940 (mayn mames tsenter yortsayt)

«in vander fun fremd tsu fremd, / fun troyer tsu troyer ...»

harbstike landshaft

«harbstike landshaft in mayn gemit. / di epl zenen tsaytik un der troyer –»

Khave un der eplboym (zint 1951 in tsikl KHUMESH-LIDER in band MEDRESH ITSIK)

«Khave shteyt farn eplboym. / der zunfargang iz royt, ...»

di balade fun dem yid vos hot gefunen di halbe levone in a kornfeld – Ben Tsion Marguliesn

«geyt a yid keyn Zabltov, / firt er oyf a shtrik a tsig, ...»

lid

«di kvorim blien un di feygl flien. / an alter yidisher gram ...»

epilog

«mizl mayzl moyz, / mayn lid iz oys, ...»

 

1947

HOTSMAKH-SHPIL – a Goldfaden-motiv in 3 aktn

(motiv fun Goldfadens pyese: di kishef-makherin) London: farlag Aleynenyu 1947;

iberdruk: Amherst, Mass.: National Yiddish Book Center, 1999

 

1947

Naye yidishe dikhtung

(tsunoyfgeshtelt fun) Yitzkhak Panner, Eliezer Frenkel, hagdome: Itsik Manger; Yas: Yidisher kultur krayz fun Rumenye, farlag Y.L. Perets, 1947 (iberdruk: Amherst, Mass.: National Yiddish Book Center, 2000.)

 

1948

DER SHNAYDER-GEZELN NOTE MANGER ZINGT

(70 lider, 69 naye un «haydl, didl, dam»; mit an esey fun Shloyme Bikl), London: Ararat 1948 (iberdruk fun der ershter oyflage: Amherst, Mass.: National Yiddish Book Center, 1999)

fun Stoptshet keyn Kolomey

«fun Stoptshet keyn Kolomey / iz zibn mayl – nisht merer –»

dos lid fun der goldener paveTo Margaret

«iz di goldene pave gefloygn avek, / keyn mizrekh zukhn di ‹nekhtike teg›. / trili, tra la.»

di reyd funem shnayder-gezeln Note Manger tsum poet

«mit farmakhte oygn / herstu nenter dem yam.»

kinder-yorn

«lomir geyn keyn Verbezh, / (ver s'vil meg forn), ...»

in roykh fun mayn zeydns lyulke

«in roykh fun mayn zeydns lyulke: / a vays-farshneyt vinter-feld.»

Notes shloflid

«ikh zing mir aleyn a shloflid: / ‹shlof, shlof, du eynzamer man, ...›»

DER ALTER ANAKREON – Noten (6 lider):

1. Anakreons frilinglid

«di zun hot geleygt a goldn ey / in altn shvalbn-nest.»

2. Anakreon iz broygez oyf di feygl

«di feygl zenen avek keyn zumer-land, / un gelozn dem altn Anakreon aleyn.»

3. Anakreon farbet Itsik Manger oyf a glezl mashke

«Itsik kh'lebn, bist a yingl, / kum mit mir in shenk arayn.»

4. Anakreon un di nimfes

«kuku, kuku, ziser foygl, / kh'kuk un ze un hob hanoe, ...»

5. Anakreon un der harbstregn

«Anakreon taynet tsum regn: / – ‹vos iz mit dir der mer, ...›»

6. der zumer-inderfri un der toyter Anakreon

«tshirik ... der zumer-inderfri / shpant ayn di fayerdike ferd, ...»

der shnayder-gezeln Note Manger zingt:

«terkl-toybn in ovnt-gold, / vayte kinder-yorn.»

fun tsikl «1943»

der sof funem klor-vaysn tsigele

«dos klor-vayse tsigele hot fiberdike oygn, / un iz oysgedeyvert, oysgedart;»

ALBOM FAR MAYN SHVESTER SHEYNDELE (8 lider):

1. farnakht

«farnakht. in Yardn shvimen / kleyne zilberne fish.»

2. zilber

«di alte Sore-bas-Toyve / bentsht dem zunfargang, ...»

3. der helfer

«der shney iz vays un frostik, / der zunfargang iz royt.»

4. tsum Bratslavers «zibetn betler»

«zibeter betler, farendik di mayse! / mir zenen di letste herer.»

5. broygez

«r' Levi Yitskhok in tales un tfiln, / rirt zikh nisht funem ort.»

6. volkns

«volkns – yidn in shtraymlekh / (a Khelemer asife) ...»

7. mayn shvester

«mayn shvester, di kranknshvester, geyt, / far nakht, durkh di shpitoln, ...»

8. yesoymim

« di goldene pave un dos klorvayse tsigele / vign di leydike vign:»

fun tsikl ALBOM FAR MARGARET (6 lider):

di nakht

«kh'hob tsugelakkhnt dos tseyleml, / (dayn shvegerins matone), ...»

«AULD LANG SYNE»

«mir zingen in eynem «old lang sain» / un mir haltn zikh bay di hent.»

englishe iberzetsung:    >>>

fun tsikl SONETN FAR MAYN BRUDER NOTE (16 sonetn)

Note Manger

«ver ken bashraybn dayn nesie funem hafn ‹Sankt Homer›? / di shvere horevanye, angstn, maternishn, tsarn?»

di ‹Oyeve-Yisroel› baym toytn-lager Belzhets

«r' Moyshe Leyb fun Sosov taytlt oyf di hoyfns ash, / (der shturem hot okorsht durkhgevitert) ...»

englishe iberzetsung:    >>>

besoylem-shtilkeytn

«besoylem-shtilkeytn zenen mikh befaln, / groys un eymedik. di tunkele tsipresn ...»

kalikes

«di bidne kalikes fun ale yor-yaridn / mit drimbes, harmonikes, balalaykes, ...»

kets in merts

«kets oyf dekher. merts. kalter shternshayn. / di miukendike serenade iz lang getsoygn sharf.»

kleyne Magdalenas

«di kleyne Magdalenas fun ale oreme hinter-gasn, / gepudert un geshminkte mit shmole frekhe shterns, ...»

regn

«mir vartn oyfn regn vi oyf an ongeleygtn gast, / vos iz mekhoyev yede rege ontsukumen fun di vegn.»

der nes

«demerung in shney. di alte bobetsi in vald / mitn bintl shpendlekh hot dem veg farlorn.»

sof-zumerteg

«di zunike sof-zumerteg fun het-het-het / blien oyf tsum letstn mol in mayn zikorn, ...»

tsigayners

«tsigayners in di boydn. volkns iber vegn. / (lekhlekho – a posek tsum fartaytshn).»

alte yidn

«alte yidn in besmedresh lernen: got. / zey tsertlen zeyere berd, zey kneytshn zeyere shterns:»

siesta

«zumer-nokhmitog. di zitserkes in mark / dremlen iber fule koyshn epl, floymen, barn.»

shperlen

«ir kleyne shperlen, groe feygl fun der oremkeyt, / on zingendike shtimen, on federn-kolirn, ...»

shney

«der shney shit fun kayor un zilbert ayn / di gasn, di lamternes oyf di skvern, ...»

fun tsikl DER SHNAYDER-GEZELN NOTE MANGER LERNT TANAKH (18 lider)

(zint 1951 SHMUEL, 2 ter tsikl (mit 15 lider) in band MEDRESH ITSIK)

der shnayder-gezeln Note Manger zingt vegn dem mesholim-shrayber Eliezer Shteinbarg

«r' Leizerl Hakotn zitst in shotn / fun a verbe un zogt:»

epilog

«ikh bin mid, a gute nakht, / s'klepn shver zikh mayne oygn, ...»

 

1951

MEDRESH ITSIK

Pariz 1951 (aroysgegebn tsum 50stn geboyrntog fun dem dikhter durkh «Itsik Manger Yoyvl Komitet», Pariz-Zheneve; mit di tsiklen: KHUMESH-LIDER, SHMUEL, RUS, MEGILE-LIDER, SHPIL – BALADE – SONET); vaytere oyflages: Yerushalayim: ha-Universita ha-Ivrit bi-Yerushalayim, ha-Hug le-Sifrut Yidish, 1969; The Hebrew University of Jerusalem, The Yiddish Department. Jerusalem: The Magnes Press, The Hebrew University, 1984; Tel Aviv: Y.L. Peretz, 1990; iberdruk fun der ershter oyflage (1951): Amherst, Mass.: National Yiddish Book Center, 1999.

KHUMESH-LIDER

(ershte oysgabe vi a bazunderer band (1935); zint 1951 a tsikl in band MEDRESH ITSIK;

teylvayz ibergedrukt in LID UN BALDE, Nyu York 1952)

akeydes Itsik (ershte aroysgabe in band DEMERUNG IN SHPIGL, 1937; zint 1951 dos efn-lid fun KHUMESH-LIDER)

«vig mikh, vig mikh, blinder goyrl, / ikh kholem mit ofene oygn, ... »

ayn loyb dir got in himl

«ayn loyb dir got in himl loyb / vos du host mikh tun shterkn ... »

Khave un der eplboym (London 1941, ershte aroysgabe in band VOLKNS IBERN DAKH, 1942)

«Khave shteyt farn eplboym. / der zunfargang iz royt, ...»

Khave brengt Odemen dem epl

«Odem Harishn ligt in groz / un shpayt tsum volkn aroyf.»

Odem iz eyferzikhtik

«trilert a gel kanarikl / oyf a ganeydn-boym –»

der alter terakh shnitst a nayem opgot (dershinen in DER SHNAYDER-GEZELN NOTE MANGER ZINGT, 1948)

«der alter terakh zitst un shnitst / a got fun pimsnholts.»

Avrom Ovinu musert Lotn

«‹Lot, ikh muz dir zogn s'iz – fe! / du shikerst ayede nakht, ...›»

yidisher tekst mit derklerungen oyf frantseyzish:    >>>

Lots tekhter

«di tekhter fun Lot zitsn in kikh / un shushken zikh shtilerheyt.»

Avrom un Sore

«‹Avreml, ven veln mir hobn a kind? / mir zenen beyde shoyn alte layt.› »

di dray malokhim kumen tsu Avrom Ovinu

«Avrom Ovinu zitst oyf der shvel / un shnitst zikh a taytl fun beyn, ...»

Avrom Ovinu pravet a sholem-zokher

«di shir-hameylesn laykhtn / arop fun ale vent, ...»

Sore zingt Yitskhoklen a shloflid

«di Muter Sore vigt di vig: / shlof, Yitskhokl tate, shlof!»

Hogers letste nakht bay Avromen

«di shifkhe Hoger zitst in kikh, / a roykhik lempl brent ... »

Hoger farlozt Avroms hoyz

«di blokeyt togt in fentster, / der hon hot dray mol gekreyt, ...»

englishe iberzetsung: Hagar Leaves Abraham's House    >>>

Hoger oyf der mit fun veg

«Hoger zitst a farveynte / in mitn veg oyf a shteyn ... »

di Muter Sore hot a shver gemit

«di shtile shabes-demerung / tunklt mid in shoyb – »

Avrom Ovinu sharft dos meser

«di Muter Sore in ir vayser hoyb / zitst oyf der prizbe fartrakht, ...»

Avrom Ovinu fort mit Yitskhokn tsu der akeyde

«di groe morgn-demerung / demert iber der erd, ...»

Avrom shikt Eliezern zukhn far Yitskhokn a vayb

«‹Eliezer, mayn alter getrayer knekht, / nem dem shtekn in der hant, ...› »

Eliezer redt mit reb Besuel

«Eliezer glet di vayse bord / un redt benimesdik shtil: ...»

Avrom Ovinu bakumt a briv    >>> (pdf oyfn veb, Di velt fun yidish)

«Yitskhok Ovinu shpatsirt in feld / gelasn, ernst un frum, ...»

Yitskhok Ovinu farhert zayne bonim shabes nokhn tish

«Yitskhok Ovinu in zaydn khalat / geyt iber der shtub arum ... »

Yankev koyft op di pkhoyre bay Eysevn

«‹tshoyete, Eysev, zay azoy gut, / kum oyf a vayl tsu mir arayn, ...› »

Yankev nart oys di brokhe bay Yitskhokn

«‹Rifke sertse, vu iz atsind / Eysev, mayn liber zun?› »

Rokhl geyt tsum brunem nokh vaser    >>> (pdf oyfn veb, Di velt fun yidish)

«Rokhl shteyt baym shpigl un flekht / ire lange shvartse tsep, ...»

Yankev Ovinu bagegnt zikh mit Rokhlen

«Yankev Ovinu shlept zikh mid / in shpetn ovnt arayn –»

Yankev Ovinu zingt a serenade unter Rokhls fentster

«du ligst mistome itst in bet / un kholemst zis avade, ...»

Rokhl un Leye

«Rokhl shteyt borves oyf der shvel / un trilert shtil a lid, ...»

Leye brengt dudaimlekh fun feld

«mit a bintl dudaimlekh in hant / geyt Leye fun feld aheym, ...»

Dine bas Yankev geyt oyf a randevu

«Dine firt mitn lipnshtift / iber di lipn ahin un aher, ...»

Yankev Ovinu hot agmes-nefesh fun zayne kinder

«Yankev Ovinu zitst alt un mid / oyf der grozbank far nakht, ...»

Yoysef Hatsadik shpatsirt oyfn bulvar    >>> (pdf oyfn veb, Di velt fun yidish)

«Yoysef shpatsirt in zaydenem hemd /far nakht in der shtern-aley;»

Yoysef Hatsadik un Zlikhe

«‹kum, ketsele, nu kum aher! / nu kum un zay nisht beyz!»

Yoysef Hatsadik zukht bay zayne brider dem bekher

«zogt der sheliekh: ‹adoyni har, / mir hobn di havore gepakt ...› »

Yankev Ovinu lernt mit zayne zin ‹mekhires-Yoysef›

«‹Ruvn, mayn same eltster zun, / vos shteystu azoy shtil?› »

SHMUEL

(frier der tsikl: DER SHNAYDER-GEZELN NOTE MANGER LERNT TANAKH (18 lider)

in band DER SHNAYDER-GEZELN NOTE MANGER ZINGT, 1948)

Khane un Pnine

«Pnine tsvogt ir tekhterl / un mitn fus vigt zi di vig, ...»

Khanes viglid

«Khane vigt ir ben-yokhedl: / ‹shlof, Shmuelikl tate, shlof, ...›»

Shmuel Hanovi un der pastekh Dovid

«oyfn bergl nebn der mil, / unter an altn barnboym, ...»

der alter r' Yishay

«r' Yishay zitst untern karshnboym / un zupt funem glezl tey;»

Mikhal

«Mikhal zitst oyfn ganikl, / der zumer-ovnt tsindt ... »

di makhsheyfe fun En-dor

«di alte makhsheyfe fun En-dor / zogt tsu dem koter: ‹miau, ...› »

Avigail

«der vaynrib drapet zikh oyf der vant / vi a farlibter yunger nar ... »

Bas-Sheve

«Bas-Sheve batrakht dos fingerl / vos finklt in ir hant –»

Amnen un Tomer

«ikh shrayb dir dos brivl, Tomer, / to ze hit op dem sod, ...»

Dovid Hameylekh un Avsholem

«Dovid Hameylekh baym tlie-boym / baveynt dem toytn zun –»

Avishag

«Avishag musert dem dernerkust / vos hot bay a lemele ‹mee› ...»

Avishags letste nakht in dorf

«der kuku ruft dos shtile dorf / un vert antshvign mid –»

Dovid Hameylekh un Avishag

«der meylekh misht dos tiliml / (s'iz tife mitn-nakht) ...»

Avishag shraybt aheym a briv

«Avishag zitst in ir kheyderl / un shraybt aheym a briv:»

Avishags troyer

«Avishags troyer iz a goldn zeygerl / vos der meylekh hot ir geshenkt.»

RUS

(frier a tsikl in band VOLKNS IBERN DAKH, London 1942)

Name zogt ‹got fun Avrom›

«di alte Name in mitn shtub / sheptshet ‹got fun Avrom›, ...»

Name redt tsu ire shnurn

«Orpe gist on funem samovar / dray glezer mit heysn tey, ...»

Name ken nisht shlofn

«di alte Name ligt in bet / un ken nisht antshlofn vern, ...»

Orpe ken nisht shlofn

«Orpe zitst in ir kheyder bay nakht / un leyent nokh a mol dem briv.»

Rus ken nisht antshlofn vern

«Rus shteyt farn shpigl shlank / un tsekemt ire blonde hor. »

Name farlozt dos dorf

«di hener kreyen fri in dorf, / se tsitert der bagin ... »

oyfn sheydveg

«oyfn sheydveg zingt der zumervint: / – di vegn zenen alt, ...»

Orpe gezegnt zikh

«Orpe iz moger, bleykh un sheyn / beshas zi redt di reyd: »

MEGILE-LIDER

(farefntlekht vi a bazunderer band), Varshe: Aleynenyu 1936; 2 te oyflage: Tel Aviv: Amikam, 1950, drite oyflage vi a tsikl in band MEDRESH ITSIK, Pariz-Zheneve: Itsik Manger Yoyvl-Komitet 1951; vaytere oyflages fun band MEDRESH ITSIK 1969, 1984; iberdruk fun der Varshever oysgabe: Amherst, Mass.: National Yiddish Book Center, 1999

in dem bikhleyn

«in dem bikhleyn sheyn fartrakht / un gut gemakht ... »

dos lid funem loyfer

«zayt zhe yidn, sha un shtil! / mir fangen on dem purim-shpil.»

far vos Mordkhe Hatsadik hot gefunen kheyn baym meylekh

«‹ver iz dos yidl mitn horb, vos dreyt zikh in meylekhs toyer ...› »

di malke Vashti

«di malke zitst in bloyzn hemd – / der goldener inderfri ... »

dem meylekhs sude

«zogt der meylekh shiker, / di oygn ful mit trern:»

Vashtis kloglid

«veynt di malke Vashti / mit a biter geveyn, ...»

di malke Vashti geyt tsu der tlie

«‹zest, Tsipele, mit yener gas / vet men di malke firn, ...› »

englishe iberzetsung:    >>>

Ester greyt zikh tsum meylekh

«Ester shteyt farn shpigl shlank / in a bloen sametkleyd, ...»

Mordkhe geyt aheym fun Esters khasene

«far tog. der alter r' Mordkhe geyt / fun der khasene aheym begilufn ... »

di elegye fun Fastrigose

«Fastrigose der shnayderyung / dreyt zikh unter di fentster:»

Ester Hamalke ken nisht shlofn

«der kinig shloft, nor di kinigin / ken nisht antshlofn vern;»

Fastrigose kholemt

«Fastrigose shmeykhlt in shlof, / er zet vi Ester geyt, ...»

Mordkhe Hatsadik der shtadlen

«r' Mordkhe iz mid. nor rak men kumt: / «‹r' Mordkhe, tuts a toyve!›»

di malke kumt tsum meylekh

«az der meylekh shloft, / shloft er dokh nisht aleyn, »

Fastrigose shikt a grus mit di feygl

«flits, feygelekh, flits, getraye, / oyf der malke Esters dakh, ...»

Homen telefonirt tsu Vayzose in der redaktsye

«‹halo, Vayzose, der tateshi redt / – kreyts-himl-donerveter! –›»

der maynster Fonfase halt a hesped oyf Fastrigose

«a khopte shnayders zitsn in shenk, / fun der khevre ‹nodl un sher›, ...»

der meylekh Akhashveyresh nokhn atentat

«der meylekh shteyt in di gatkes / baym ofenem fetster un trakht:»

Mordkhe kumt tsu Ester Hamalke

«Ester Hamalke zitst far nakht / un latet dem meylekhs hemd:»

Homen Haroshe ken nisht shlofn

«‹vos shlofstu nisht, Homen, a klog tsu dir?› / ‹ikh ken nisht shlofn, neyn!›»

Homen dreyt zikh in meylekhs hoyf

«Petre, dem meylekhs alter struzh, / kert dos mist tsunoyf –.»

Fonfase mit zayne gezeln neyen far Homenen a mundir

«der alter maynster Fonfase / shteyt mitn kraydl in hant:»

Mordkhe Hatsadik vart oyfn sotn

«der alter r' Mordkhe zitst far nakht / bay zikh in alker un vart:»

der maynster Fonfase greyt zikh tsum tones

«der alter maynster Fonfase / zitst bay der neymashin ... »

di malke Ester fast

«Ester Hamalke iz bleykh un mid / un tsitert vi in fiber:»

Homen greyt zikh tsum bal

«Homen shpant arum nervez: / s'iz shoyn bald zeyger akht ... »

der meylekh iz in kas

«der meylekh shnaytst keseyder di noz / – a simen, az er iz beyz –»

men firt Homenen tsu der tlie

«tseefnt di fentster, / tsepralt di tirn, ...»

der maynster Fonfase pravet di sude

«der alter maynster Fonfase / visht op mitn tikhl di bril ... »

Fastrigoses mame tsindt on a yortsaytlikht

«Fastrigoses alte mame / tsindt on a yortsaytlikht ... »

SHPIL – BALADE – SONET

SHPIL

bay Noyekhn in der teyve (khumesh-shpil), Shloyme Mendelsonen

(gedrukt in «Foroys», Varshe, n"r 4 (6), funem 18tn februar 1938)

(in Noyekhs teyve. Noyekh ligt toyt-shiker oyf der erd. ...)

onheyb funem tekst:    >>>

Yankevs kholem (tsum ershtn mol farefntlekht in DEMERUNG IN SHPIGL 1937)

(Yankev shloft oyf a shteyn. dray malokhim kumen arop fun der layter. ...)

BALADE

Kain un Hevl (ershte aroysgabe in: VOLKNS IBERN DAKH, London 1942)

«‹Hevl, mayn bruder, du shlofst / un du bist azoy vunderlekh shtil, ...›»

dos kloglid fun Yiftakhs tokhter (ershte aroysgabe in: VOLKNS IBERN DAKH, London 1942)

«flatert, ir feygl, in zungold / un tsvitshert ayer gezang, ...»

Dlile (tsum ershtn mol gedrukt in «Dorem-Afrike», Yohanesburg, september 1950)

«Dlile tsertlt ir broynem guf / vos otemt mit ‹farrat›.»

Shoel un Dovid (ershte aroysgabe in: VOLKNS IBERN DAKH, 1942)

«‹bistu der shpiler oyf der harf, / vos fartraybt di beyze gayster?› »

di balade fun Iev dem tvue-soykher (ershte aroysgabe in: VOLKNS IBERN DAKH, 1942)

«tsu Iev, dem tvue-soykher, / genent der ershter shtafet: »

SONET

Kain (tsum ershtn mol farefntlekht in DEMERUNG IN SHPIGL 1937)

«Hevl iz toyt. zayn khorkhlen geyt / mir nokh fus-trit. a din geveyn ... »

akeydes Yitskhok (ershte aroysgabe in SHTERN OYFN DAKH, 1929)

«‹vos zestu itster, mayn kind un korbn?› / ‹ikh ze: ibern likhtikn himlblo ...› »

Rifke (ershte aroysgabe in SHTERN OYFN DAKH, 1929)

«‹vos veynstu, mame, ven der ovnt blit?› / ‹tsvey kinder hob ikh in eyn sho geboyrn,›»

Yoysef (ershte aroysgabe in SHTERN OYFN DAKH, 1929)

«‹vi fil zent ir brider?› – ‹tsen, o har! / un der iz undzer yingster, nokh a kind.›»

Yiftakhs tokhter (ershte aroysgabe in SHTERN IN SHTOYB, 1967)

«borves in prostn sitsn kleydl, a zunroyz in di hor, / shteyt zi oyf der shvel fun ir getselt un fibert, vart.»

Dovid Hameylekh (ershte aroysgabe in SHTERN OYFN DAKH, 1929)

«afile in kinigs fentster shtarbt di zun. / un s'iz der kinig alt, un vays, vi shney.»

kinigin Izevl (ershte aroysgabe in SHTERN IN SHTOYB, 1967)

«zi hot ayngeshlefert ale ire geter. sha, shtil. / (di geter ire: pimsnholts, mirtlshteyn un elfnbeyn).»

 

1952

LID UN BALADE

(250 oysgeklibene lider, tsvishn zey 6 naye) Nyu-York: aroysgegebn fun Itsik-Manger-komitet 1952; Tel-Aviv: Itsik Manger-komitet in Yisroel, 1965; Tel Aviv 1979; iberdruk fun der Nyu-Yorker oysgabe: Amherst, Mass.: National Yiddish Book Center, 1999

novi un shteyn

«di borvese trit funem novi in mark / ayln in pakhed. di tseshoyberte bord ...»

Ibn Gevirol

«Ibn Gevirol – likhtik yingl fun Kordova, / shtamler, zukher, un zinger fun got ...»

mord

«s'hot gedoyert a rege oder tsvey – / dos sharfe meser hot geton a blits, ...»

Moyshe Ibn Esra in shenk

«er hot haynt di emese koyse gemakht / fun, lomir zogn, arum tsen in der fri, ...»

di balade funem altn harlekin – Mani Leybn

«der alter troyeriker harlekin / shteyt baym fentster. der regn ...»

kh'hob zikh yorn gevalgert

«kh'hob zikh yorn gevalgert in der fremd, / itst for ikh zikh valgern in der heym.»

 

1961

NOENTE GESHTALTN UN ANDERE SHRIFTN – gezamlte shriftn

Nyu York: Itsik Manger Yoyvl-komitet, 1961 (iberdruk: Amherst, Mass.: National Yiddish Book Center, 1999)

NOENTE GSHTALTN (ershte aroysgabe: Varshe 1938)

Gele

d"r Shloyme Etinger

Avrom Ber Gotlober

Ayzik Meyer Dik

Berl Broder

Yankev Psanter

Velvl Zbarzher

Avrom Goldfaden

Elyokem Tsunzer

Yankev Morgnshtern

Birkh Shafir

Mikhl Gordon

Mark Markovitsh Varshavski

Yoysef Bovshover

Hershele Ostropoler

der Khelemer

di goldene pave

DI VUNDERLEKHE LEBNSBASHRAYBUNG FUN SHMUEL ABA ABERVO

DOS BUKH FUN GANEYDN (ershte aroysgabe: Varshe 1939)

MAYSES

di mayses fun Hershl Zumervint    >>>

forgeleyent oyf english:    >>>

di mayse mitn poretses vontses    >>>

[ESEYEN]

Moyshe Leyb Halpern

Yoysef Rolnik

Mani Leyb

Ruvn Ayzland

an ofener briv tsu Shmuel Halkin

Moyshe Nadir

kinder-yorn in Kolomey

yidn in «di daytshe kultur»

biblishe drame-motivn

mayn tate pravet a geburtstog

*

bay der bobe Taube in Stoptshet

mayn bagegenish mit Adam Mitskevitsh

dermonung

a zeltener poylisher porets

*

Itsik Manger - bibliografye fun Yefim Yeshurin

 

1966

Moyshe Nadir, «unter der zun – mit a forvort fun Itsik Manger»

Tel-Aviv: Y.L. Perets, 1966

 

1967

Purimshpil

«Di Megile fun Itsik Manger», muzikale komedye, vos bazirt zikh oyf Mangers MEGILE LIDER, muzik: Dov Seltzer, rezhi: Shmuel Bunim; premyere in Tel-Aviv 1967, mit a 400 oyffirungen in Yofe; 1968 premyere in Nyu York; 1996 oyfgefirt in Dresden fun der trupe fun: RockTheaterDresden; 1998 iz dershinen: di megile – The Megilla – Die Megille – Jiddisch – Englisch – Deutsch; dos groyse liderbukh – The Complete Songbook – Das komplette Text- und Liederbuch nach / by Itzik Manger; Musik / Music: Dov Seltzer; Dramaturgie / Illustrationen, Dramaturgy / Illustrations: Schmuel Bunim; Englischer Text / English Text: Joe Darion; Deutsche Nachdichtung / German Text: RockTheaterDresden, Megille-Verlag Dresden 1998

 

1967

SHTERN IN SHTOYB

a 50 bakante un 20 naye lider, aroysgegebn mit frier publikirte fartaytshungen, Nyu-York 1967

(iberdruk: Amherst, Mass.: National Yiddish Book Center, 2001)

farkisheft

«raboysay, lakhts nisht op fun kishef, got zol aykh bahitn, ...»

nakhtbild

«do voynt zi, di alte makhsheyfe fun En-Dor. / ikh klap in ir fintster fentster on.»

TSVEY LIDERDoktor A. Singalovski a matone

ovntlid

«shtiler ovnt. tunkl-gold. / ikh zits baym glezl vayn.»

Maydanek

«der alter Elyohu-Hanovi / glet di hoyfns ash ...»

Yiftakhs tokhter (zint 1969 in tsikl: SHPIL – BALADE – SONET in band: MEDRESH ITSIK)

«borves in prostn sitsn kleydl, a zunroyz in di hor, / shteyt zi oyf der shvel fun ir getselt un fibert, vart.»

kinigin Izevl (zint 1969 in tsikl: SHPIL – BALADE – SONET in band: MEDRESH ITSIK)

«zi hot ayngeshlefert ale ire geter. sha, shtil. / (di geter ire: pimsnholts, mirtlshteyn un elfnbeyn).»

ayn nay sheyn lid fun Ayzik Valikh Virmaysn (dershinen in DEMERUNG IN SHPIGL 1937)

 

1968

Yidisher teater in Eyrope tsvishn beyde velt-milkhomes

(materyaln tsu der geshikhte fun Yidishn teater). Itzik Manger, Jonas Turkow, Mosheh Perenson, Y. Birnboym. Nyu York: aroysgegebn fun Alveltlekhn Yidishn kultur-kongres, 1968-1971. 2 v.

 

1970

OYSGEKLIBENE SHRIFTN – lider, proze, eseyen, memuarn...

Musterverk fun der yidisher literatur, n"r 43; Buenos Aires: Ed. Ateneo literario en el iwo 1970;

(iberdruk: Amherst, Mass.: National Yiddish Book Center, 2000)

di mayses fun Hershl Zumervint

forgeleyent oyf english:    >>>

 

1980

SHRIFTN IN PROZE

Tel-Aviv: farlag Y.-L. Perets, 1980

kinder-yorn in Kolomey

Moyshe Leyb der poet (1954)

Hershele Ostropoler

der Hershele Ostropoler anekdot

 

1999-2001

iberdruk fun di meynste fun Mangers verk: fun National Yiddish Book Center, Amherst, Mass.

 

――――――――――

 

LIDER, VOS ZEYER TSUGEHERIKEYT TSU A BASHTIMTN VERK

FUNEM POET KEN NOKH NISHT MITGETEYLT VERN

yidish, sheyne printsesin

«yidish, sheyne printsesin, azoy sheyn vi loshn-koydesh / nor yinger. a simen hostu – yedn khoydesh ...»

der fremder oyrekh

«der fremder oyrekh in tunkeln nakhtazil / kukt mit pakhed oyf di tunkele vent, ...»

dos kleyne tsigaynerl

«ikh bin a tsigaynerl a kleyner, / ober vi ir zet, a sheyner.»

englishe iberzetsung:    >>>

dos kleyne shnayderl / dos horbate shnayderl

«makht dos horbate shnayderl: bim, un varft mit der nodl gikh ...»

gezungen fun Sidor Belarsky:    >>>

tsayt-balade

«in mitn veg a kind a toyts, / a meydele mit blonde hor.»

Yosl Ber (The Itsik Manger Volume: «Anthology of Yiddish Folksongs»,Vol. 7)

«heysn heys ikh Yosl Ber, / un ikh din in militer, ...»

gezungen fun Sidor Belarsky:    >>>

farlozt (The Itsik Manger Volume: «Anthology of Yiddish Folksongs»,Vol. 7)

«mir zenen gegangen ibern feld, un ibern grinem groz, ...»

shpil mir tsigayaner (The Itsik Manger Volume: «Anthology of Yiddish Folksongs»,Vol. 7)

«shpil mir tsigayner, / shpil mir a lid, / shpil mir un shpil mir /...»

du vest geyn mitn barg (The Itsik Manger Volume: «Anthology of Yiddish Folksongs»,Vol. 7)

«du vest geyn mitn barg, / du vest geyn mitn barg, ...»

gezungen fun Evgeniya Slavina:    >>>

 

TSUGESHRIBN TSU ITSIK MANGERN

Mangers tsavoe

«in dem shenkl vi kh'fleg trinken, / dort baerdn zolt ir mikh, ...»