BIBLIOTHECA AUGUSTANA

 

Yekhiel Reznik

1895 - 19??

 

Der yidn-fraynd

 

1930

 

transkriptye

yiddish

 

_______________________________________________________________________

 

 

 

Der yidn-fraynd

 

a shtiler un laytisher mentsh iz havrila geven.

ale in shtetl hobn im fun kindvayz gedenkt, ven er flegt a borvoser un a halb-naketer pashen bay yidn di kelblekh. un nit nor di arbet hot er far yidn geton: fraytik tsu nakht flegt er di laykhter fun tish aropnemen, un in di vinterdike shabosim kumen oysheytsn dem oyvn.

havrila hot zikh oysgelernt afile yidish redn. shtetlshe hobn im vi a heymishn un noentn gehaltn.

frume yidn hobn keyn mol nit gezhalevet far havrilan a greser shtikl khale, a glezele mashke, vayl gevust hobn zey, az stefan, havrilas zeyde, vos hot hundert un fir yor gelebt, hot karge fertsik yor getribn dem boyd baym altn tsadik fun shtetl. hot men take dertseylt, az der rebe hot stefanen di brokhe oyf arikhes-yomim gegebn.

havrila iz keyn mol not geven foyl tsu arbetn. a bisl gelt hot im zayn zeyde yerushe gelozt, hot er take nokh in di yunge yorn farmogt a sakh erd, vald, a shtibl un a sheyn direle in ek fun shtetl. gevorn a bal-guf, ober in der yidisher gas flegt er nokh kumen fun tsayt tsu tsayt. mase umaten gehat mit yidn: vemen er hot a mestl tvue farkoyft, vemen – a beheymele. bay vemen gelt gelign un tsu vemen er iz glat azoy arayngekumen.

azoy hot havrila gelebt yorn lang in shkheynes mit yidn. in di vinter nekht flegt er lib hobn zitsn bay a glezl varims in a yidishn shokhns hoyz un dertseyln mayses fun dem zeydn zaynem, vos iz fertsik yor baym tsadik an ontrayber geven.

afile az a kind iz bay im krank gevorn, hot er gebrakht likht in tsadiks kloyz..

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

az di shkhites oyf yidn hobn zikh in land ongehoybn, iz havrila geven more-shkhoyredik, un az er hot a yidn. a shokhn, bagegnt, flegt er mit hakhnoe dem kop boygn un di oygn tsu der erd arunterlozn.

hobn yidn shoyn gevust, az in an umglik kon men zikh bay havrilan oysbahaltn.

er flegt shoyn zey tsugreytn bahaltene erter, trogn ahin esn far dervaksene un shikn zayn vayb onzoygn di oyfelekh...

besod soydes hot havrila es geton, un kedey m'zol oyf im keyn khshad nit faln, hot er oyfgehert mit yidishe shkheynim tsu trefn, zikh dervaytert fun zey, nit eyn mol zidlen zey befarhasye, tsulib mer zikherkayt.

a sod ken men ober lang nit haltn: hobn goyim ongehoybn gevor vern, az havrila ratevet di «zhides».

eynike hobn im muser gezogt, andere hobn im farmasert far «natshalstvo». er flegt ober tomed zikh oysdreyen, konen dervayzn, az er iz, farkert, der grester soyne dem yidishn folk.

kumt eyn mol an eltster fun a khopte gazlonim, kumt in aylenish. dervayl, eyder vos-ven shekht men oys yidishe kinder. men roybt yidish hob un guts, ober di blut-durshtike khayes viln nokh.

shikt er rufn havrilan:

– du azelkher un azelkher, hostu zhides bay zikh oysbahaltn? di rege zolst du zogn vu zey zaynen! un bikhdey oyfn goy varfn mer pakhed, iz er im mekhabed mit a flamfayerdikn patsh.

azoy vi gazlonim un banditn zaynen yenem yor ibergegangen durkhn shtetl in di toyznter, hot men on havrilan oykh nit fargesn: a mol im a tson oysgehakt, a mol blut fun der noz gelozt, a mol glat trukene klep im gegebn.

havrila iz es alts mekabl beaave, khapt petsh un lozt zikh dervayl arayn in rayes, az dos ales, vos der sar zogt iz der hipekh tsu dem vos er, havrila, tut. a simen: er hot shoyn nit eyn yidn ot mit zayne tsen finger oyf yener velt aribergepeklt.

zogn flegt dernokh havrila, az nit er hot es getaynet, nor azoy vi imitser hot geredt. er hot nor dos moyl gehaltn ofn.

s'rov iz der sof geven a guter: er hot take gekhapt petsh nor tomed hot men im nokh a klap geton in pleytse mayse guter bruder un gegloybt havrilan, az er vet, kholile, keyn zhides nit bahaltn.

in zayn hoyz zaynen ale bahaltene kemerlekh geven ful mit yidn, dos harts hot getsitert, s'zol khotsh keyner nit a shmek ton ahin..

yidn hobn gekukt oyf havrilan vi oyf a shaliekh fun dem oybershtn, vos hot shoyn nit eyn yid geratevet.

geton hot er dos beshtike, ober eyn mol hot er gemuzt aroys befarhasye, zikh aynshteln betn far a yidn un dermit tsugebn, az ale miseres zaynen geven emes.

di mayse iz azoy geven: gekumen iz in shtot a sar mit a por tsendlik royber. zaynen yidn tsugevoynt: zey zaynen nit shoyn di ershte.

iz ober der sar a modne khaye geven. vos – hot er gezogt – vos vel ikh mayne hent shmutsn. dos gold un zilber darft ir mir gebn, vayl s'iz undzers. dem rov vel ikh in mitn mark oyfhengen un mit di iberike yidn – vos mayn khevre vet voyl gefeln...

iz der rov fun shtetl, an eynikl funem altn tsadik, geven a kosherer yid, geven a tate tsu zayn eyde, hot dos gantse shtetl oyf zikh di kleyder gerisn, geklogt un geveynt, ven men hot dem rov tsum eltstn gefirt.

geyen nokh yung un alt zeyer rov, brekhn di hent un konen zikh mit im nit shaydn. un er, der rov, iz azoy ruik, zayne oygn finklen: azoy vi s'volt a freyd geven umkumen far zayn eyde, far di «tson kedoyshim».

demolt iz havrila gekumen tsum sar un gefaln im tsu di fis: gevolt dem rebn matsl zayn.

entfert im gornit der retseyekh, nor firt aroys havrilan in hoyf un fregt bay zayne mekhablim un glat poyerim fun di arumike derfer beze haloshn:

– vos kumt dem mentshn vos shtelt zikh ayn far yidn? iz es gevorn a groys gepilder. soynim hobn havrilan nit gefelt, hobn zey ongehoybn reytsn:

«ir zet, nit umzist hot men gezogt oyf im ... un a psak din hot men aroysgegebn: me zol take do oyfn hoykhn boym oyfhengen havrilan, nokh eyder di zun ver fargeyn. keyner zol im tsu kvure nit breyngen. azoy zol er heyngen oyfn boym biz s'vet fun im keyn zeykher nisht blaybn.»

dervayl hot men genomen onton inuim koshim dem rov. un er, der tsadik, krekhtst nor shtil, in zikh.

ligt havrila a gebundener, vart oyf der tlie un khidesht zikh, vos aza shvakher mentsh vi der rov kon azelkhe gebrante laydn ibertrogn. un ven dem rebns neshome hot zikh badarft mitn guf shaydn, hot er mit hislayves getseylt vort ba vort, gezogt: «sh-ma yis-ro-el!»

un havrila, vos hot nokh fun kindvayz gekont «krishme», hot opgeentfert

mit harts: «e-khod!»

ven m'hot havrilan genumen dem shtrik ibern haldz fartsien, hot er gekrogn groys pakhed un far shrek ongehoybn kreyen vi a hon.

hobn di tayvolim zikh dershrokn, gemeynt az a dibek iz in im arayn. hobn zey opgevart a vayle...

dervayl iz ongelofn a rayter: gikher, der soyne geyt!

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

un az di memshole in land hot zikh gebitn, hobn yidn gehat tsu dertseyln fil vunder vi azoy havrila hot far zey dos lebn geshtrekt in yene shreklekhe teg.

un vegn moyfes bay der tlie hot men dertseylt umatum, ibern gantsn land.

havrila darf zikh itst nit bahaltn mit zayn frayntshaft tsu yidn. kumt er arayn, trinkt a glezele tey un dertseylt alts vegn yene teg.

a mol breyngt er a mestl kartoflyes a yidn a yoyred un iz mekhaye a nefesh.

ale mol ven er redt vi azoy der rov iz umgekumen, vi azoy me hot im gemutshet, dertseylt er, vi ale nakht kumt tsu im der rov in kholem a ruiker, mit a shmeykhl oyf di lipn...

lang derfun redn kon er nit, vayl er heybt on kreyen vi a hon...

kinder tsuloyfn zikh fun shrek un eltere mentshn lozn farshemte arop di oygn tsu der erd.

un zayn kreyen hert zikh vayt in shtetl...

 

kval: The Mendele Review, Vol. 06.011, 30 November 2002