B  I  B  L  I  O  T  H  E  C  A    A  U  G  U  S  T  A  N  A
           
  Ignats Bernshteyn
1836 - 1909
     
   


A   k u r t s e r
b i o - b i b l i o g r a f i s h e r   i b e r b l i k


f u n   A n d r e y   B r e d s t e i n

____________________________________________________


     Yitskhok (Ignats) Bernstein iz geboyrn gevorn in Vinitse dem 30-tn yanvar 1836 in a raykher mishpokhe. Zayn lerer iz geven Moyshe Landau (1788-1852), a druker un shriftshteler. 1856 er hot khasene gehat mit Elize, der tokhter fun Meyer Edler fon Mizes, un in tsvey yor arum iz aribergeforn keyn Varshe. In zayn frayer tsayt hot er shtudirt etnografie un iz geven litshne bakant mit di barimte mumkhim in dem gebit fun farsheydene lender.
     In yor 1859 hot Ignats Bernstein in eyner fun berliner bikher-kromen derzen a filshprakhike zamlung fun shprikhverter vegn di yidn. Keyn farbrenter yidishist (in tshernovitsher zin funem vort) iz er nit geven, ober zayn libe tsu mameloshn tsuzamen mit visnshaftlekhe interesn hobn im goyrem geven er zol zikh nemen arumrayzn yidishe shtet un shtetlekh in Poyln un farshraybn shprikhverter un aforizmen glaykh funem folks moyl a sakh frier far An-skin.
     Er hot zikh oykh interesirt mit alveltlekhn folklor un in meshekh fun a fertl yorhundert hot er ongezamlt a gvaldike kolektsie: bikher, artiklen un andere materialn. In 1900 hot er oysgegebn dem katalog (in tsvey beneder) fun zayn bibliotek (4800 nemen af 100 shprakhn), vos iz geven bli-sofek di greste folklor-zamlung af der velt: "Katalog dziel tresci przyslawiowej skladajacych Biblioteke Ignacego Bernsteina". Nisht lang far zayn toyt hot der tsol zikh fargresert biz 7000, aynshlisndik ksav-yadn un raritetn. Berstein hot opgeshribn zayn bibliotek der poylisher visnshaft-akademie in Kroke, un s'iz keday tsu bamerkn, az ir dankbarkayt iz geven zeyer a modne: me hot aroysgegebn a biografisher leksikon un nisht dermont afile zayn nomen!
     Ignats Bernstein iz geven a groyser bal-tsdoke; di yidishe bibliotek ba der groyser varshaver shul lemoshl, iz gegrindet gevorn mit zayn onteyl un hilf (1881). Er hot lange tsayt ongefirt mit der bibliotek, un in 1902 iz gevorn ir direktor.
     In yorn 1888-1889 hot Mordkhe Spektor in zayn zamlbukh "Der hoyzfraynd" opgedrukt 2056 shprikhverter fun Bernsteins kolektsie; mit 20 yor shpeter (1908) iz aroys fun druk di fule oysgabe (kimat 4000), tsugegreyt tsuzamen mit Binyomin Zegel: "Yudishe shprikhverter un redensarten". Di 2-te oysgabe hot zikh geyavet in 1912 in varshaver farlag "Tsentral"; di 3-te in 1948 (Nyu-York). In 1983 hot men dem tekst oysgezetst afsnay loyt moderner ortografie (oykh in Nyu-York). Di letste oysgabe iz a daytshe prakhtfule fotokopie (Weiss Verlag GmbH) fun 1988.
     Di dozike zamlung iz geven a matone far ale yidish-libhober; nit umzist iz afn shar-blat geshtanen: "Dem yidishn folk gevidmet". Eyner fun di kritiker, S. M. Ginzburg, hot azoy geshribn vegn dem:
     «Dos iz a visnshaftlekhe arbet in ekhtn zinen funem vort, vos shtimt mit di same nayste foderungen fun paremiologie... An umoyssheplekher oytser fun yidishn folklor un humor, fun algemeyner lebns-derfarung, fun yidishn lebnsshteyger un undzer geshikhte... Yeder eyner vos interesirt zikh in yidisher folks-psikhologie oder togteglekher geshikhte, vet er in ot der zamlung gefinen aza kval vos iz nit oystsushepn... Dos iz an emeser yontev far ale fraynt funem yidishn folklor...» [Perezshitoe, b' 1, bibliografie, z' 44-46. - Ptb., 1909]
     Yitskhok Bernstein iz nifter gevorn dem 23-tn yanvar 1909 in Brisl; tsu kvure hot me im gebrakht afn varshaver besalmen.